Nedre Eiker barne- og ungdomsteater

En eventyrlig historie

Nedre Eiker barne- og ungdomsteater har eksistert i bygda i mange år, og er et tilbud til alle barn og unge i distriktet som ønsker å drive med teater. Etter mange år med lave medlemstall, ønsket kommunen å få fart på dette kulturtilbudet, og «ansatte» Robert Piros i 2005. Da var det 15 medlemmer.  Raskt ble det gjort store forandringer, både når det gjelder organisering og filosofi. Den nye filosofien var intimteater med nærhet til publikum som varemerke. Scener ble ofte flyttet ut blant publikum, og innspill fra ungene i salen ble tatt med i stykket.  Tanken med dette var at ungene i publikum skulle føle at de var delaktige i forestillingene og engasjerte. En meget avansert form for teater, men en spennende utfordring. Satsingen på denne filosofien skulle vise seg å bli en suksessfaktor. Samtlige forestillinger siden 2005 har vært spilt for fulle hus.

Nedre Eiker barne- og ungdomsteater har vært mye i rampelyset, både på og av scenen. Her kan du se noen av avisoppslagene om NEBUT.

De to første forestillingene med denne filosofien var Dyrene i Hakkebakkeskogen (2005) (Medieomtale 1, medieomtale 2) og Folk og røvere i Kardemomme by (2006). (Medieomtale 1, medieomtale 2) Torbjørn Egners univers var trygt og godt, og vi opplevde enorm publikumsinteresse. Denne publikumsinteressen førte også til at Drammens Tidendes lesere mente vår instruktør fortjente en kake.

Vi 2007 endret vi slagordet vårt til «Stor kunst på liten scene», og satte opp Trollmannen fra Oz-bakken. (Medieomtale) Dette stykket ga mer plass for egne improvisasjoner, og engasjement fra publikum. Vi hadde også et eget internt mål: å «vekke de sovende fedre» Det målet nådde vi i 2008, da vi satte opp vårt første originale stykke. Eventyrshow (2008) (Medieomtale 1, medieomtale 2) var en lek med eventyrfigurer, og resulterte i en forestilling preget av mye lek, spilleglede og humor. Vi opplevde etter denne forestillingen at en far, som vanligvis var en av «de sovende fedre», sa han holdt på å le seg i hjel. Målet vårt var nådd. Vår versjon av Snehvit og de syv dvergene (2009) (Medieomtale 1, medieomtale 2) var også et resultat av denne leikinga med eventyr.

NEBUT er et foreldredrevet teater. Foreldrene er drivkraften. De kommer med innspill, og er veldig engasjerte. Slikt engasjement resulterer også selvfølgelig i hurtig vekst. Piros hadde lagt en ti-årsplan for teateret. Etter ti år hadde han et ønske om å sette opp en stor musikal, da han tidligere hadde hatt gode erfaringer med dette. Da en engasjert far satte i gang prosessen med å få lov til å sette opp Løvenes Konge, tok vårt teater et sjumilssteg inn i fremtiden.

Løvenes Konge (2010) (Medieomtale 1, medieomtale 2) forandret vårt lille teater til noe stort. Piros tilrettela musikalen Løvenes Konge for scenen, og tok kontakt med Celtic Inspiration, da han ønsket et spesielt dansekoreografisk uttrykk han visste deres koreograf, Kjertsti Rentch, kunne gi. Nå manglet det bare et kor. Koret Local Vokals ble startet, med Hilde Oftebro og Joran Stiansen som musikalsk ansvarlige. Med 120 aktører var Løvenes Konge produksjonen så stor at vi var nødt til å flytte inn i samfunnshuset i Mjøndalen, og bygge vår egen scene. Løvenes Konge var et faktum.

Nedre Eiker kommune, flinke unger, engasjerte foreldre og sponsorer gjorde denne suksessen mulig. Kunne vi klare å gjenta denne suksessen? (Medieomtale 3, medieomtale 4)

Vi hadde troen på det, og oppfølgeren: Løvenes Konge 2 «Simbas stolthet» (2011), ble skrevet og tilrettelagt for scenen. Mjøndalens første verdenspremiere var et faktum.

Håkon T. Nielsen, som hadde vokst opp i barneteatermiljøet, og spilte en viktig rolle i oppsetningen av Løvenes Konge, ble engasjert som instruktør i teateret. Løvenes konge 2 fylte samfunnshuset, og i løpet av ti forestillinger hadde rundt 3000 publikummere tatt del i enda en suksess.

NEBUTs suksess med Løvenes konge hadde blitt lagt merke til i distriktet, og 17. mai 2011 mottok Robert Piros 10.000 kroner og Lionsprisen for sitt frivillige engasjement.

Nå var det ingen vei tilbake, vi ønsket å fortsette med disse store produksjonene. Men hva med vårt lille intimteater?

Heldigvis hadde vi store ventelister. Disse hadde vi ønsket å gjøre noe med lenge. Vi bestemte oss for å starte en teaterskole (2012), som skulle drives i samme ånd som tidligere. Heldigvis ønsket noen av de store ungdommene i teateret vårt seg jobb, og teaterskolen kunne starte med instruktører fra NEBUT.  Robert var nå blitt «teatersjef», og sto som kunstnerisk ansvarlig for alle oppsetningene i regi av NEBUT og teaterskolen. Det ble det første året teateret hadde to store produksjoner. Nisse på ville veier (2012) og Peter Pan (2013). Begge forestillingene ble utsolgt, og igjen opplevde vi hvor stor teaterinteressen er i distriktet. Peter Pan fløy høyt (Medieomtale 1, medieomtale 2) og Nisse på ville veier skapte god julestemning.

Nedre Eiker barne- og ungdomsteater ble nominert til kulturprisen i 2013. Dette var for oss en stor glede og ære, og viser at vårt arbeid blir verdsatt.

I 2014 skapte teaterskolen god julestemning med ”Reisen til julestjernen”, og Robin Hood (Medieomtale 1, medieomtale 2) sørget for latter og spenning i Sherwoodskogen i Mjøndalen.

Vi gleder oss nå til juleoppsetningen til teaterskolen, som er Anine og smånissene , og en verdenspremiere på Pocahontas for NEBUT i mars 2015.

Vi sees!

 

Nedre Eiker barne- og ungdomsteater er en solskinnshistorie som viser at man med frivillighet og engasjement kan få til det meste, og hva engasjement og frivillighet gjør for distriktet vårt. Omtrent 120 barn og unge har fått et godt kulturtilbud, og organisasjonen drives nå som en mellomstor bedrift.

Robert Piros er ofte rundt og forteller andre teaterlag hvordan man bygger en organisasjon, eller hjelper andre teaterlag med større oppsetninger.

Ta gjerne kontakt om du ønsker hjelp eller om du ønsker å være en samarbeidspartner.